Fra Kvinner på tvers 2003

De nye barnebidragsreglene

ved Marianne Dahl og Vigdis Vollset

Bakgrunnsmateriale og forslag til vedtak

Konferanseprogrammet ||| Hjemmesida til Kvinner på tvers


Forslag til vedtak

Like før Stortinget gikk fra hverandre før sommerferien, vedtok det nye regler for barnebidrag. Disse reglene trådde i kraft 1. oktober. Blant de som protesterte og lobbyerte kraftig mot disse reglene var Aleneforeldreforeningen og Barneombudet. De la fram fakta og argumenter som viser at de nye reglene er kvinne- og barnefiendtlige. Disse reglene føyer seg inn i rekken av angrep på enslige mødre sin situasjon som har pågått i mange år nå.

Hvis velferdsstaten skal være for kvinnene, må den iallfall ha et sikkerhetsnett for de enslige mødrene og barna deres.

  1. De nye bidragsreglene vil føre til at ansvaret for å forsørge felles barn blir overført fra begge foreldrene til den barnet bor fast hos. For store grupper der begge foreldrene har normalinntekter, vil reduksjonen i bidragene bli på 50-80 %. Noe av formålet med endringene ble sagt å skulle lette situasjonen for bidragsyterne med dårligst betalingsevne. I stedet fungerer de slik at fedrene med de høyeste inntektene vil få de største reduksjonene. I tillegg blir det innført såkalt samværsfradrag, som også fører til at bidraget blir mindre for den barnet bor fast hos.
  2. Staten vil ikke lenger ha ansvar for forskuttering av minstebidraget (1.180 kroner per måned) for de mødrene som tjener mer enn 130.000 kroner året. Når vi vet hvilke enorme summer som bidragspliktige i dag skylder den norske staten, skjønner vi hva dette betyr for de mange enslige forsørgere og barna deres. Fra nå kan de ikke engang stole på at dette minstebeløpet kommer inn hver måned, og de må personlig prøve å kreve inn bidraget fra den som ikke har omsorgen.
  3. Reglene bygger på myten om at enslige mødre har sugerør i statskassa og i fedrenes lommebok - og på at kvinner og menn tjener likt. Alle fattigdomsundersøkelser viser det motsatte. Aleneforeldrene er blant de aller fattigste, og det store flertallet av de 70.000 fattige barna i Norge lever med enslige mødre. De nye bidragsreglene vil både gjøre de allerede fattige barna fattigere, og skape mange flere fattige barn.
  4. De nye bidragsreglene vil true kvinners rett til skilsmisse, og dramatisk øke konfliktnivået ved samlivsbrudd. Når framtidsutsiktene ved et eventuelt brudd at både mor og barna vil kunne ende i fattigdom, vil mange flere velge å holde ut i håpløse samliv.

Skjønner politikerne som vedtok disse bidragsreglene konsekvensene av det de gjorde? De må uansett stå til ansvar for de dramatiske følgene de nye reglene vil få. Reaksjonene vil nok bli store når virkeligheten slår ned blant de mange.

Vi krever at bidragsreglene blir omgjort, for å forhindre at livssituasjonen til mange enslige forsørgere og barna deres forverres betraktelig.

De nye bidragsreglene - bakgrunnsmateriale

Nye bidragsregler var i utgangspunktet ment å gjøre noe for bidragsytere med dårligst råd. I stedet har bidragsreglene blitt en gavepakke for bidragbetalere som har en høy inntekt. Mange av disse får bidraget per barn redusert opptil 3.000-4.000 kroner i måneden. Har de i tillegg samvær med barna, vil en betydelig del av bidraget overføres til den bidragpliktige for å dekke samværet. Også likestillingsombudet støtter endringene med utgangspunkt i at det er god likestillingspolitikk. Et av argumentene hun har er det rettferdige i at begges inntekt tas med i beregningen av bidragene. Det vi ser av den nye ordningen, er at nettopp at inntekten til foreldrene i alt for liten grad legges til grunn for beregningen. De nye reglene har isteden innført et prinsipp med prislapp på barnet, hvor bidraget skal dekke de "faktiske" kostnadene ved det å ha barn.

Underholdskostnaden er imidlertid alt for knapp og baserer seg på SIFOs sjabloner for nøkternt forbruk. Her har man utelatt utgifter til bursdager, ferie, normalt sports - og aktivitetsutstyr, utgifter til utdannelse, skoleturer med mer. Vi må jo spørre politikeren på stortinget om intensjonen er at barn av enslige forsørgere skal leve langt mer nøysomt enn andre barn? Overskriften på rundskrivet fra barneombudet er talende nok: "Skal skilsmissebarn feire bursdag?"

Bokostnaden som ligger til grunn er 810 kroner per barn, mot tidligere 1.140, noe som er langt fra tilstrekkelig i forhold til dagens høye bo- og energikostnader.

Sjablonene for samværfradrag er satt uforholdsmessig høyt i forhold til underholdskostnadene. Konsekvensen er at mange barnebidrag spises opp av samværfradraget. Er det god likestillingspolitikk at det økonomiske ansvaret blir flyttet over på den av foreldrene barnet bor fast hos? Det store flertall av bostedsforeldre er i tillegg kvinner. Barn bør ikke være avhengig av bidragsyters eventuelle velvilje for å kunne nyte godt av dennes gode økonomi.

Et annet forhold som det ikke er tatt til høyde for i det nye bidragsystemet, er omsorgsaspektet. Mange enslige forsørgere forteller at et av de største problemene er å få tiden til å strekke til. For å klare dette, har noen foreldre som har hatt mulighet til det, arbeidet redusert. For de aller fleste bidragmottakere vil ikke dette være et aktuelt alternativ lenger. Økonomien blir dårligere, stresset vil øke og tiden med barna reduseres. De som betaler prisen for det nye bidragsystemet, blir dermed barna.

Flere enslige forsørgere ender også opp med å betale for den andre skal ha samvær. Dette gjelder spesielt for foreldre som har barn med bidragpliktige som har inntekt under 165.000 kroner, og som dermed slipper å betale bidrag etter de nye reglene. Den barnet bor fast hos, risikerer dermed å få store utgifter på at barnet skal ha samvær med en forelder som bor langt unna, dette fordi reiseutgiftene fordeles mellom foreldrene etter skattbar inntekt. Mange aleneforsørgere blir pålagt å dekke reiseutgifter som langt overstiger både barnetrygden og bidraget som er ment å gå til barnas fostring. Dette fordi barneloven ikke setter noen begrensninger oppad på pålagte reisekostnader.

De nye reglene er svært kompliserte å sette seg inn i. Når myndighetene i tillegg forventer at foreldrene i fellesskap skal inngå private avtaler, er dette noe som vil skape mange konflikter. Bidragssystemet er basert på sjabloner og fradrag som endres hyppig i forhold til barnets alder, graden av samvær samt foreldrenes økonomi og livssituasjon. Det å inngå private avtaler er i stor grad basert på tillit foreldrene imellom og at den inntektsdokumentasjonen som fremvises er korrekt. Foreldrene har ingen mulighet til å få oversikt fra offentlige registre om den andres økonomi, da denne informasjonen er taushetsbelagt. Det finnes heller ingen sanksjonsmuligheter i de tilfellene hvor bidragene blir fastsatt ut fra feil opplysninger. At myndighetene i tillegg beregner seg et gebyr på 1.400 kroner av foreldrene der disse ikke klarer å bli enige om en privat avtale, oppfatter mange som å avgiftsbelegge midler som skal gå til barna.

Ansatte i sosialtjenesten frykter at den nye økonomiske situasjonen for mange enslige forsørgere vil bli sosialkontorets ansvar, noe Aleneforelderforeningen deler.

Informasjonen ovenfor er hentet fra Aleneforeldreforeningen.