Charlotte Koren fremmer i Klassekampen mandag 8. desember fire forslag til pensjonskommisjonen. Jeg vil her drøfte noen av forslagene.
Pensjonskommisjonen følger anbefalingene fra IMF (Det internasjonale pengefondet), OECD og EU om større samsvar mellom inntekt, innbetaling og pensjon. Beregninger viser at lønninger fra 165.000 opp til 350.000 vil tape, de laveste (flest kvinner) mest (note 1). Inntekt over dette (flest menn) skal gi høyere pensjon. Så lenge kvinner tjener mindre enn menn, betyr det en omfordeling fra kvinner til menn i forhold til i dag. Koren peker på at flere, stort sett kvinner, vil bli minstepensjonister. Vi er enige om at dette er uakseptabelt.
Vi er i tillegg enige om at også dagens system fører til økte forskjeller mellom menn og kvinner og gjør mange kvinner til minstepensjonister. Universell rett til pensjon er viktig for kvinnene, samtidig som systemet med tjenestepensjon favoriserer menns yrkesløp. Når det gjelder konkrete modeller for forbedringer av dagens ordning er det behov for mer diskusjon. Det er f.eks. et dilemma om det viktigste er å heve minstepensjonen eller å sikre at færre blir minstepensjonister.
Når kommisjonen foreslår å fjerne besteårsregelen, at de beste 20 årene teller når pensjonen beregnes, er dette ikke for å omfordele fra menn til kvinner. Det er en del av omfordelingen fra lavere inntekter til høyere og må sees i sammenheng med forslaget om å fjerne 40 års opptjeningstid for full pensjon. Nå skal alle år telle for hva du får utbetalt. Konsekvensen er at perioder i livet med redusert inntekt, som deltidsarbeid, hel eller delvis arbeidsløshet, sykdom eller utdanning får større konsekvenser for pensjonen.
Koren oppfordrer til fjerning av besteårsregelen. Hovedargumentet er at menn tjener mest på ordningen, dels fordi rundt halvparten av kvinnene er minstepensjonister, dels fordi den favoriserer alle som har varierende og stigende inntekt. I følge henne tjener 90 % av mennene og 45 % av kvinnene på ordningen (note 2). Flere vil det bli ettersom flere kvinner opptjener tilleggspensjon i årene framover. Korens svar på problemet med at kvinner taper pensjon når de i perioder jobber deltid, er en utvidelse av ordningen med omsorgspoeng og innføring av ektefelledelt pensjon.
Omsorgspoeng gis for ulønnet omsorg for barn under sju år og pleietrengende eldre, etter 1992. Forslaget, som også er drøftet av kommisjonen, går ut på å la ordningen gjelde fra 1967. Dette vil ha betydning for mange kvinner.
Det er likevel ikke tilstrekkelig. 44 % av kvinnene jobber deltid, og deltidsarbeidet i Norge er relativt stabilt. Dette framstår som den enkelte kvinne/families eget valg, mens det i stor grad er et samfunnsmessig fenomen. Deltidsarbeidet er et resultat av samfunnets organisering der omsorg for barn og gamle i stor grad hviler på familien og fortsatt mye på kvinnene. Dette holdes oppe bl.a. av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, organisering av deltidsstillinger, arbeidstida og både menns og kvinners forståelser av kjønn. Så lenge deltidsarbeidet i stor grad har samfunnsmessige årsaker, bør perioder med deltid ikke gi redusert pensjon.
En utvidelse av ordningen med omsorgspoeng alene vil ikke sikre dette, ordningen gir lave poeng (3 poeng per år), og både barn over sju år og eldre som ikke er pleietrengende, kan ha behov som fører til at kvinner ser seg nødt til å redusere den daglige arbeidstida. Tall offentliggjort oktober 2003 viser at bare 45 % av de deltidsarbeidende har omsorg for barn (note 3). Mange jobber deltid fordi de ikke får andre stillinger, andre fordi jobben er basert på deltid slik at det blir for tøft å jobbe full tid. Kvinner kompenserer for helseproblemer med å gå ned i stilling. Dette vil trolig øke med brutaliseringen av arbeidslivet. I tillegg skal de straffes med lavere pensjon.
Diskusjonen illustrerer et klassisk dilemma i kvinne- og likestillingsarbeidet. Skal pensjonsordningen legges opp slik at det favoriserer familier med to fulle inntekter og dermed premiere en ønsket likestilling, eller skal ordningene også ta hensyn til at det faktiske mønstret fortsatt er at mange kvinner har perioder med deltidsarbeid og redusert arbeidstid for å få livet til å gå opp.
Koren viser videre til at menn gjennomsnittlig tjener mest på besteårsregelen. Hun har ikke lagt fram tall for hvor mye de kvinner som har nytte av regelen, faktisk tjener. For de med lave pensjoner kan selv mindre summer spille stor rolle. Det hjelper ikke dem om også menn går ned i lønn om regelen fjernes.
Flere viser i debatten til at besteårsregelen favoriserer dem med bratt karriere og lang utdanning framfor sliterne som jobber jevnt hele livet. Poenget er at bortfall av besteårsregelen mer enn kompenseres for dem med høyest lønn når de skal tjene opp full tilleggspensjon helt opp til 10 G. De skal til og med slippe å betale pensjonsavgift for den delen de ikke får poeng for. Sliterne med lave og middels inntekter skal tvert imot ned i pensjon. For øvrig vil de virkelige sliterne ofte bli utslitt før pensjonsalder; en alleårsregel uten øvre grense for opptjening vil nettopp ramme dem.
Ektefelledelt pensjon innebærer en enkel deling av oppsparte pensjonspoeng, utfra argumentet om at den samlede tidsbruken for menn og kvinner til jobb og husholdsarbeid er ganske lik. Min innvending er at forslaget gjør et samfunnsmessig spørsmål til en sak for den enkelte familie, og bidrar til at kvinner i større grad bli avhengig av menn. Et system for framtida må bygge på kvinner som økonomisk sjølstendige individer. Samfunnets ansvar for kvinners pensjon må komme til uttrykk i systemer som inkluderer eneforsørgere og alle som lever alene, og må virke uavhengig av familiestatus. Siden lavtlønte kvinner i stor grad er gift med lavtlønte menn vil ordningen for mange dessuten bety å dele på lite og ramme menn med lave pensjoner fra før.
Min konklusjon er at besteårsregelen er viktig for kvinnene og bør kombineres med, og ikke erstattes av, utvidede omsorgspoeng. Fjerning av regelen vil, sammen med innføring av ubegrenset opptjeningstid, også fungere som et innsparingstiltak som rammer kvinner og menn med relativt lave og midlere inntekter.