I løpet av våren og forsommeren har fagbevegelser i flere europeiske land protestert og demonstrert mot foreslåtte pensjonsreformer. Samordning av pensjonsordningene skal få den globale økonomien til å flyte bedre. Arbeidskraften skal være mobil, ikke stedsbunden av nasjonale pensjonsordninger. I land etter land betyr det dårligere pensjonsordninger. Det handler altså om "samling i bånn". Ikke overraskende ser det også ut til å være de samme argumentene som går igjen: Det skal lønne seg å jobbe lengre, antallet pensjonister blir for høyt i forhold til antallet yrkesaktive som skal forsørge dem, omkostningene må ned. Naturligvis er EUs konvergenskrav til (lav) inflasjon, gjeld, budsjettbalanse og kutt i offentlig sektor en viktig drivkraft i reformarbeidet. I Norge har protestene hittil vært sparsomme, selv om den foreløpige rapporten fra den regjerningsoppnevnte kommisjonen gir noen ganske klare signaler. Det er liten grunn til å tro at de reformforslagene som kommer derfra - med eller uten dissens - er mindre dramatiske enn de som fikk tusener ut på gatene i Frankrike og provoserte fram streiker i bl a Østerrike, Tyskland og Italia.