Kvinner på tvers 2004

Seniorordningen i Oslo Sporveier

Anne Lise Nestande

Mer om KPT 2004 ||| Til hjemmesida


I november 2001 startet Oslo Sporveier et prøveprosjekt som ble kalt seniorordningen. Etter bestemte uttakskriterier fikk en gruppe førere, vognførere og togførere redusert sin arbeidsdag med en time per dag med full lønnskompesasjon. Førere har i utgangspunktet en gjennomsnittlig arbeidsdag på 6t 43 min. Vi arbeider skift og har en arbeidssituasjon som fører til mange belastningsskader, særlig skulder/nakke. Målgruppen for prøveprosjektet var eldre arbeidstakere, dvs. førere over 50 år som hadde arbeidet i bedriften i 20 år eller mer.

Bakgrunnen for at prøveprosjektet ble satt igang var det høye sykefraværet for arbeidstakere over 50 år og den høye graden av uføretrygdede. Hensikten med ordningen var å bedre arbeidsvilkårene for dermed å forebygge og senke sykefraværet og å få ned antall attførings- og uføretilfellene i Oslo Sporveier.

Det er ikke til å stikke under en stol at det var betydelig motstand mot en slik ordning innad i Sporveien, fordi man fryktet at dette kunne bli veldig kostbart og at en del kan ha vanskelig for å se at det kan være lønnsomt å investere i arbeidstidsreduksjon, men ser det kun som en utgiftspost.

Fordi dette var et målretta tiltak mot en relativt liten gruppe, det var kun sju personer som deltok, var den kvalitative forbedringen for hver enkelt fører lett å måle. Evalueringen som Transportøkonomisk institutt foretok, konkluderte med en ubetinget suksess på dette området. Deltakerne hadde fått en klar forbedring av sin livssituasjon, både når det gjaldt arbeid og privatliv. Men også de bedriftsøkonomiske beregningene var positive, fordi sykefraværet blant disse arbeidstakerne hadde gått markant ned etter at prøveordningen ble satt i gang. Alle unntatt én hadde redusert sykefravær og ingen ble uføretrygda i perioden.

Ideen om å fremme krav om denne type arbeidstidsreduksjon fikk vi på en transportkonferanse, hvor det ble lagt fram forskningsresultater fra Augsburg i Tyskland, hvor alle bussjåfører over 50 år fikk redusert sin arbeidsdag med en time, noe som førte til at denne gruppen arbeidstakere økte sin tilstedeværelse på jobben med flerfoldige timer i året.

I et samarbeidsprosjekt om endret skiftordning for førere knyttet vi kravet om arbeidstidsreduksjon for eldre ansatte som en betingelse for å kunne argumentere blant våre medlemmer om å gå inn for den nye skiftordningen.

Det beregnes at seniorordningen i Oslo Sporveier koster bedriften 374.000 kr per år. Til sammenligning koster hver uførepensjonist 750.000 kr perår. Og en sykemelding på minst 16 dager koster bedriften kr19.040. Dersom Sporveien klarer å senke antall uføretrygdede, vil bedriften raskt spare penger.

Prøveordninga varte til januar 2003. Styret i Oslo Sporveier har nå bestemt at ordningen skal bli permanent for inntil tolv arbeidstakere i målgruppa.

Dette er et tiltak til etterfølgelse i andre bedrifter, for andre arbeidstakergrupper. Det er ett argument som arbeidsgivere alltid er svake for: Det økonomiske argument. Klarer man å overbevise arbeidsgiver om at et tiltak er bedriftsøkonomisk lønnsomt, er det store sjanser for å få det gjennomført, selv om høyresida mener at arbeidsfolk skal arbeide mer og tjene mindre, og at mye av sykefraværet skyldes skulk og unnasluntring. Dessuten mener de at de som virkelig er sjuke, er en stor utgiftspost, og at man derfor må endre sjukelønns- og pensjonsordninger. De ønsker ikke å gå i retning av kortere arbeidstid for noen eller at denne type prosjekter skal lykkes. Derfor vil det være nødvendig å ha en form for pressmiddel for å kunne gjennomføre denne type prosjekter.

Det er viktig at tiltaket har en klar målgruppe, i dette tilfellet var det eldre arbeidstakere, men man kan også tenke seg andre målgrupper som er klart definert i forkant og at det foretas en evaluering i etterkant.

I Oslo Sporveier har vi en god pensjonsordningen og i en slik situasjon er det lettere å se lønnsomheten i å ta vare på sine arbeidstakere for å forebygge og redusere antall uføretrygdede enn i bedrifter der man har en dårlig eller ingen pensjonsordning, men også i slike bedrifter kan det være verdt å peke på de økonomiske besparelsene ved at sykefraværet går ned.

Det er mulig å få tak i evalueringsrapporten fra Oslo Sporveier ved å kontakte TØI. Rapporten heter De gamle er eldst!, og er ført i pennen av Trine Hagen. Ellers står vi i OSA til disposisjon dersom noen trenger gode råd.

Lykke til!