Kvinner på tvers 2005

Sekstimersdagen på Kellogg's

Presentasjon av boka på KPT 2005

2005-konferansen


De av dere som var på fjorårets Kvinner På Tvers-konferanse husker kanskje at Samordningsgruppa for 6-timersdagen fortalte om den amerikanske boka om Kelloggs vi hadde kommet over, og at vi ville prøve å få den utgitt på norsk foran dette årets Kvinner På Tvers. Vi er stolt over å kunne si at vi har klart det. Her er boka i norsk utgave.

6-timersdagen på Kellogg's

Jeg må kanskje skyte inn her at Samordningsgruppa for 6-timersdagen er det samme som For 6-timersdagen. Vi bytta navn fordi vi syns at det vi hadde var så håpløst langt og kronglete.

Boka har blitt til gjennom et stort dugnadsarbeid. Fagbevegelse, kvinnebevegelse og andre har gitt økonomiske bidrag, og uten det hadde ikke boka vært mulig å lage. I det norske forordet kan dere se hvem som har bidratt med økonomisk støtte. Tusen takk til dere alle! Mange sekstimersdagsentusiaster har også bidratt med oversettelse, korrekturlesing, lay-outarbeid med mer. Det er med andre ord mange som skal ha ære for at denne boka nå finnes.

Hvorfor valgte vi i For 6-timersdagen å ta på oss jobben med å få boka utgitt på norsk? Det var ikke fordi vi hadde erfaring med å gi ut bøker, for den erfaringa var lik null. Vi tok fatt på arbeidet fordi vi mener at de erfaringene som ble gjort gjennom 50 år med sekstimersdag på Kelloggs er viktige erfaringer som må gjøres kjent også for et norsk publikum.

Vi syns boka om sekstimersdagen på Kelloggs er ei viktig, tankevekkende og morsom bok. Ei bok som vi tror vil glede mange. Ei bok som vi tror er nyttig i kampen for sekstimersdagen i Norge.

Forfatteren av boka, Benjamin Kline Hunnicutt, er professor i fritidsstudier, og han er opptatt av hvordan oppfatningene om arbeid og fritid har forandret seg.

På 1920-tallet utvikla automatiseringa av produksjonen seg fort. Samlebåndene kom og varer ble produsert raskere enn før. Samtidig ble arbeiderens jobb mer monoton. Boka formidler hvordan det var en utbredt, ja helt vanlig forestilling at dette ville føre til stadig kortere arbeidstid. Noen mente dette var innledningen til en ny æra, - med fritid for alle og en revolusjon i livsstilen. Det var en vanlig forestilling at kortere arbeidstid ville medføre at mer av fritida ble brukt til kultur, og familie og lokalsamfunn ville få nytt liv. Slik så man for seg at den teknologiske utviklinga av kapitalismen ville bli balansert for folk flest. På den ene siden ble arbeideren styrt av maskiner som ga monotont arbeid, men på den andre siden så man for seg en stadig voksende konstruktiv fritid med fysiske, sosiale, kulturelle og åndelige virksomheter. Man snakket om "massefritid".

1. desember 1930 innførte Kelloggsfabrikken i Battle Creek sekstimersdag. Kelloggs ble en pionerbedrift som fikk mye oppmerksomhet fra media, andre industrimagnater og ikke minst Hooveradministrasjonen. Det var eierne av Keloggs som igangsatte sekstimersdagen, og initiativet fikk stor støtte fra fremstående forretningsfolk, fagforeningsledere og arbeidere.

Mange tenkte at Kellogg's leda an mot ei framtid der fritid ville overta for arbeid som livets hovedinnhold. Mange så også sekstimersdagen som et svar på depresjonens arbeidsløshet. Det ble jobb til flere!

I boka beskrives også det forfatteren kaller frigjøringskapitalisme. Når massene hadde fått tilgang til det nødvendige ville den menneskelige utviklingen foregå utenfor økonomien, i åndsliv, moral, sosialt framskritt, -kunsten å leve. Ei utvikling som ville finne sted utafor markedet. Men frigjøringskapitalisme var også en måte å få arbeiderne til å godta kapitalismen på. Det maskinlignende og monotone arbeidet førte til misnøye fra arbeiderne over at de var uten kontroll over jobben. Kelloggsledelsen forutsa at arbeiderne ville gi avkall på kontrollen over jobben hvis de fikk stadig større kontroll over egne liv, spesielt hvis hovedsaken i livet ble fri tid framfor arbeid. Samtidig fremhevet ledelsen ved Kelloggs og en del annen industri at kortere arbeidsdager som førte til mindre slitne arbeidere som oftest medførte større utbytte for eierne.

Da jeg leste boka fikk jeg mange tanker om mitt eget syn på arbeid og fritid. Er lønnsarbeid et nødvendig onde? Arbeider vi for å leve eller lever vi for å arbeide. Hvem er tjent med uttrykk som "arbeidet adler mannen"?

På 1930-tallet skjer det en endring i synet på arbeid og fritid. Fra å tenke at masseproduksjon skulle dekke grunnleggende behov punktum, utvikla man nå ideen om at man hele tida kan skape nye og større behov slik at produksjonen kan fortsette å øke. I boka betegnes dette som evangeliet om lønnsomt forbruk (The New Economic Gospel of Consumption). Språket endra seg, og talemåter som betegna arbeid og rikdom som sekundære i livet ble nå erstatta med uttykk som satte arbeid og rikdom først. Høyere levestandard, nye produkter. En av teoretikerne bak frigjøringskapitalismen beskrev dette nye evangeliet om lønnsomt forbruk slik:

Selgere prøvde stadig å "omvende" kjøperen til den rette tro: Å forbruke flere materielle varer er et åndelig behov. Reklamekampanjene er preknene hans. "Forbruk mer" er teksten han predikerer over ... Den lange arbeidsdagen vår tvinger fabrikantene våre til å lede oss inn i en kommersiell religion og en materialistisk filosofi. Energiske selgere, som er drevet av egoisme, styrer våre åndelig uttrykk og blir prester for vår religion. De driver oss til å tilbe behovene våre ... Når egoismen ikke ser noen annen utvei, pakker den såpa vår i lekre pakninger og prøver å overbevise oss om at det gir trøst for sjelen (side 42).

Fra 1930 til 1985 unntatt åra under andre verdenskrig var det sekstimersdag på Kellogg's eller deler av Kellogg's. Boka forteller hvordan arbeiderne brukte denne nye frie tida. I 1932 gjennomførte kvinnekontoret ved USAs arbeidsdepartement en undersøkelse der 434 kvinnelige Kelloggsarbeidere ble intervjuet. Disse intervjuene er offentlig tilgjengelig, og forfatteren har brukt dem i tillegg til at han sjøl har snakket med nålevende Kelloggsarbeidere som opplevde sekstimersdagen der.

Jeg skal gi dere noen smakebiter på hva arbeiderne sier:

Grace Lindsey begynte å jobbe sekstimersdag ved Kellogg's i april 1932. Da hun i 1989 ble spurt om hva hun hadde gjort med de to daglige ekstratimene, ble hun litt i villrede. Det "var ikke så mye å gjøre ... Du besøkte naboene og dro ikke noen steder ... bare til familie og venner - ikke TV eller handleturer ... altså slik underholdning som vi har i dag".

Men når hun mintes dagene slik de var, kom også språket fra disse dagene tilbake. Først husket hun "den sosiale delen" av å jobbe ved Kellogg's i trettiåra: "en piknik eller et spleiselag og softball to ganger i uka. Vi hadde våre egne grupper og holdt sammen". Hun husket også at "du fikk gjort alt husarbeidet før du gikk på arbeid, og at "mennene kunne ta skiftet sitt og så ta seg av barna" og "hjelpe til hjemme". Med litt hjelp hjemme ga de to "ekstratimene" hver dag litt tid til "å gjøre mer av det jeg hadde lyst til". Hun var "i stand til å gjøre" mange ting "utenom" både arbeid og husarbeid, for eksempel kveldsturer til Kalamazoo og spaserturer i byen. Mot slutten av intervjuet begynte hun å snakke om ping-pong, og unnskyldte seg for å snakke om noe så uvesentlig. Hun husket åpenbart med glede tida da hun drev med denne idretten, og forbandt det med det korte skiftet ved Kellogg's: Pingpong. Jeg spilte pingpong - vi spilte pingpong hele tida ... Jeg ble delstatsmester, vi turnerte overalt. Jeg gjorde mange ting ... Jeg hadde glemt det ... Det var viktig for meg den gangen ... Vi hadde et pingpong-bord i inngangshallen på Kellogg's ... og spilte pingpong. Jeg hadde glemt at ... jeg spilte ett år etter at datteren min ble født. En gang ble jeg slått i delstatsmesterskapet, og jeg kom tilbake året etter og vant mesterskapet ... Det var en familiesak. Hele familien var med. Vi holdt sammen. Vi hadde et pingpong-bord, og hele slekta kom til middag og slikt, og alle sammen spilte pingpong. Det var det jeg gjorde (side 97-98).

Fra å starte med å si at hun ikke gjorde noe spesielt ender denne kvinnen opp med å snakke begeistret om ping-pong som det hun brukte den nye frie tida til. Det viktige med ping-pongen vokser fram mens hun snakker om og minnes denne tida.

Mange av kvinnene snakker om stoltheten ved å skape noe som både var nyttig og fint. De hadde lokale konkurranser og markedsdager, utviklet egne spesialiteter innenfor hermetisering, og kunne legge ut om tekniske detaljer og særtrekk som skilte deres produkter fra naboens. Klarheten og fargen i geleen, smaken og strukturen i frukt og grønnsaker. Lederen for en av de lokale fagforeningene sa at hermetiseringen gjorde mange til bedre foreldre. Hun (Paula Swan) fortalte hvordan hun fikk til samtale med sønnen sin når hele familien var i full aktivitet med hermetisering.

På grunn av slike oppgaver som hermetiseringen "ble vi bedre foreldre" mente Swan (side 107).

Vi får vite at en kvinne tok flytimer,og håpet å gjøre dette til en karrierevei. Mange stelte i hagen, dro på bilturer, arrangerte lokale aktiviteter eller rett og slett snakket mer med naboen. Når kvinnene snakker om dette bruker de ord som "frihet", "fri tid", "fri til å", "kvelden fri", "tid til å".

Mennene snakket om at de gikk på jakt, fisket, dreiv med litt gårdsbruk, malte og reparerte på huset og deltok i ulike lokale foreninger. Og også mennene brukte et "frihetsspråk" når de fortalte om dette. Sekstimersdagen endret forholdet mellom kvinner og menn i lokalsamfunnet. Noen menn opplevde kvinnene som geskjeftige og syns det var vanskelig å skulle gå så mye på besøk eller snakke så mye med andre. De syntes ikke de hadde noe å snakke om ...

Gjennom arbeidernes beretninger får vi et inntrykk av hvordan nedkortinga av arbeidstida fikk innvirkning på forhold i familien, forhold mellom kvinner/menn og forhold i lokalsamfunnet. Det er spennende lesing og handler om hva de anså for å være viktig i livet.

Med andre verdenskrig kom åttetimersdagen tilbake til Kellogg's, men fagforeninga hadde fått avtale om gjeninnføring av sekstimersdagen etter krigen. Etterkrigstidas ledelse på Kellogg's ønsket å øke arbeidstida og gjeninnføre åttetimersdagen. Boka beskriver en iherdig splitt-og-hersk-taktikk fra ledelsen. Den forteller om uenigheter og ulike interesser blant arbeiderne og et vanskelig farvann å manøvrere i for ei fagforening. For alle tillitsvalgte og aktive fagforeningsmedlemmer er dette tankevekkende lesning. Ledelsen ved Kellogg's kom med ulike fristelser og tilbud til dem som ville gå fra sekstimersdag til åttetimersdag. Bedre betalt, bedre pensjonsordning, mer overtid, bedre søndagstillegg osv. Etter hvert truet de også med å flytte produksjonen ut av Battle Creek. Etter krigen var det ofte avstemninger om å gå tilbake til åttetimersdagen. Ledelsen mente nemlig at det skulle avholdes avstemning ved de enkelte avdelingene på fabrikken så snart noen få ansatte på avdelinga ville ha det. I løpet av 50-åra hadde de fleste avdelingene åttetimersdag. Ledelsens taktikk førte til splittelse mellom gamle/unge, kvinner/menn, og samtidig et iherdig forsvar av sekstimersdagen som varte fram til 1985.

Av 2.500 arbeidere hadde 530 sekstimersdag frem til 1985.

Boka er god historielesning, og forteller om folks hverdag og hvordan arbeidstidsforkorting gjør det mulig for mange å spille en samfunnsmessig aktiv rolle.

Boka er her! Til å selge den trenger vi hjelp fra alle dere. Bestill til fagforeninga eller organisasjonen du er med i, og ta gjerne med bøker for salg herfra i dag.

Da gjenstår det bare for meg å si: GOD LESING!


Om Kvinner på tvers - 2005-konferansen