Krisene gir nye muligheter for sysselsetting

Av Julia Maliszewska, styremedlem i Attac og Helene Bank, tidligere nestleder i Attac

Bakgrunnsstoff for Helene Banks innlegg på Kvinner på tvers 2009

Regjeringens håndtering av krisene er foreløpig puslete og handler om å få økonomien tilbake på et spor som skapte dem, ved hjelp av mye marked og lite styring. Det er bare sosial mobilisering som kan sørge for at innsatsen fra politikerne retter seg mot demokratiske og bærekraftige løsninger innen investering og sysselsetting.

Finanskrise, klimakrise, matkrise, energikrise og fattigdomskrise – krisene henger sammen og er gjensidig forsterkende. De er tegn på at kapitalen ikke lenger finner avkastning i realøkonomien, og at økosystemene ikke lenger har kapasitet til et stadig økende forbruk. Krisene er symptomer på at vi trenger en ny kurs.

Kollapsen i finanskapitalismen har fått direkte virkning for millioner av mennesker på få måneder. Produksjonsbedrifter legger ned, folk som har spart til pensjon mister pensjonen sin, og fattige som har måttet kjøpe overprisete boliger sitter med en gjeld de ikke kan betjene.

En ny kurs vil måtte ivareta både en økt demokratisk kontroll med økonomien og samfunnets ressurser, etablering av varige arbeidsplasser, en radikal omfordeling og at vårt ressursforbruk og våre utslipp reduseres til et nivå som tilsvarer vår andel av jordas befolkning.

Regjeringens krisepakker har foreløpig forsterket finansinstitusjonenes posisjon i samfunnet, og ikke tatt tak i finanskrisas årsaker, knyttet til en stadig mer liberalisert finansøkonomi. Sysselsettingspakken fra januar 2009 rettet seg mot noen viktige klimatiltak og mot reduksjon i offentlig forfall og underinvesteringer i skoler, kollektivtrafikk og liknende. Ingen varige endringer, bedyrer finansminister Halvorsen, mens Trondheim og en mengde andre kommuner må kutte stillinger i offentlig velferd og klimautslippene vedvarer.

Kommende krisepakker må få en annen innretning. Nye forslag må bidra til omfattende og varig sysselsetting og ivareta ansvar for å redusere miljøødeleggelsene knyttet til vårt forbruk. Våre forslag vil skape sysselsetting og nyskaping innen en rekke sektorer:

1
Teknologiutvikling og investering i eksisterende teknologi og infrastruktur for en ny og fornybar energiproduksjon. Norge må ta ansvar for å redusere petroleumsutvinning og klimautslipp, og har potensial til å produsere alternativ energi. Forskningsresultater må deles med utviklingsland så de kan hoppe over petroleumsalderen og likevel ha tilgang til energi. Dette vil ikke skje fort og radikalt nok om ikke det offentlige satser på en kombinasjon av teknologiutvikling og investering.

2
Tiltak for bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Alternativ energi løser ikke energikrisen om vi ikke setter tak på forbruket, og setter i verk omfattende enøk-tiltak, både i form av nullenergibygg og kollektiv transport. Insentiv for reparasjon fram for nykjøp, tjenester fram for varer, gjenbruk fram for nykjøp.

3
Boligpolitikk som ikke driver økning i lønnsbehov og økt forbruk. En ny boligpolitikk som omfatter ikke-kommersielle utleieboliger og som kan være en motvekt til boligbobler og gjeldsfeller, og imøtekomme dagens demografiske utvikling.

4
En radikal omfordeling. Det kreves tiltak for å endre dagens skjeve fordeling mellom offentlig og privat forbruk, og mellom avkastning på arbeid i forhold til avkastning på kapital. Det krever styring av samfunnets økonomiske og menneskelige ressurser i retning av utdanning, helse og omsorgsektoren og bedre ressursutnytting innen vann og rennovasjon. Dette må være offentlig drevet, slik at offentlige ressurser ikke tas ut i profitt for private selskap og skaper ny finansakkumulasjon og dermed nye finansbobler.

En stor offentlig sektor, og offentlig eierskap er det beste bolverket mot finanskriser og skjerming mot finansakkumulasjon. Universelle velferdsordninger skaper trygghet og utjevning for befolkningen når arbeidsplasser går tapt og omstilling er nødvendig. Et bedre miljø vil skape muligheter for generasjonene som kommer etter oss.

Det er ingen grunn til å vente!


KPT 2009 | Til KPTs hjemmeside