De fleste av oss vet at vi har både offentlige og private pensjonsordninger i Norge og at folketrygden sikrer de fleste av oss en viss minstepensjon, men svært mange vet ikke hvordan alderspensjonen i folketrygden faktisk fungerer. Vi i Kvinner på tvers har erfart at møter om pensjonsreform fort blir til møter om dagens system. Når vi kunne begynt diskusjonen om reformforslagene, er tida ute. Derfor har vi eksplisitt bedt innlederne om ikke å redegjøre for dagens pensjonssystem, som dermed forutsettes å være kjent stoff. Det betyr litt forarbeid for noen av dere, men vi tror det er overkommelig og verdt bryet!
Den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonens (Johnsen-kommisjonen) foreløpige rapport inneholder et vedlegg som kort og presist beskriver dagens pensjonssystem. Les gjerne hele vedlegget, side 85-92, hvis du har tid. Vi har sakset avsnittet om alderspensjon og lagt det ut her. Leser du det får du garantert utbytte av pensjonsøkta på konferansen! I tillegg har vi laget en liten liste med de mest benyttede ord og begreper i debatten. En titt på lysbildene kan også anbefales! God lesning!
En fyldigere begrepsliste kan du finne som vedlegg til Pensjonskommisjonens foreløpige rapport, side 103. Les om alderstrygden først!
Pensjonsalderen i folketrygden er 67 år. Det er ikke adgang til å ta ut pensjon før dette tidspunktet. Pensjonister mellom 67 og 70 år får alderspensjonen inntektsprøvd hvis de har arbeidsinntekt, og det er fortsatt mulig å tjene opp pensjonspoeng. Ved fylte 70 år foreligger det en ubetinget rett til alderspensjon, det vil si at pensjonen ytes uavhengig av eventuell annen inntekt. Fra da av avsluttes poengopptjeningen.
Pensjonen fastsettes i forhold til folketrygdens grunnbeløp (G) som reguleres årlig av Stortinget etter drøftinger mellom staten og organisasjonene. Fra 1. mai 2002 utgjør grunnbeløpet 54.170 kroner. I 2000 ble det vedtatt nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for folketrygden. I de nye retningslinjene heter det blant annet at: "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntekstspolitiske opplegget elles."
Alderspensjon består av en grunnpensjon, en tilleggspensjon og/eller et særtillegg. Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av inntekt. For å få full grunnpensjon kreves det 40 års trygdetid (som regel botid i Norge) fra fylte 16 år til og med det kalenderåret man fylles 66 år. Kalenderår man fyller 66, 68 og 69 år medregnes dersom man opptjener pensjonspoeng. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, blir grunnpensjonen tilsvarende redusert. Minstekravet for å ha rett til grunnpensjon er tre års trygdetid, som vil gi 3/40 pensjon.
Full grunnpensjon utgjør
Med utgangspunkt i dagens grunnbeløp vil alderspensjonen for en person som blir pensjonist i 2007, med sluttpoengtall 5,00 og 25 av 40 opptjeningsår i tiden 1967-91 bli:
| Grunnpensjon | 4.170 kroner | |
| Tilleggspensjon | 54.170 kroner x 5,00 x 45 % x 25/40 = | 76.177 kroner |
| 54.170 kroner x 5,00 x 42 % x 15/40 = | 42.659 kroner | |
| I alt årlig pensjon | 173.006 kroner |
For å ha rett til tilleggspensjon kreves det at man i minst tre år har hatt en årlig pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Inntekt opptil 6 G per år medregnes fullt ut som pensjonsgivende. Mellom 6 og 12 G er bare 1/3 av inntekten pensjonsgivende, mens over 12 G ikke er pensjonsgivende. I årene 1971-1991 var all inntekt opp til 8 G pensjonsgivende, mens det ble regnet med 1/3 av inntekten mellom 8 G 12 G. I årene 1967-1970 var bare inntekt opp til 8 G pensjonsgivende.
Størrelsen på tilleggspensjonen avhenger av opptjeningen av pensjonspoeng, både hvor mange år man har tjent opp poeng (poengår) og hvor høye pensjonspoengene har vært.
Pensjonspoenget blir beregnet for hvert kalenderår ved at den pensjonsgivende inntekten som overstiger grunnbeløpet divideres med grunnbeløpet. For å få full tilleggspensjon kreves det etter hovedregelen 40 poengår. Pensjonen reduseres forholdsmessig ved færre enn 40 poengår. Full tilleggspensjon utgjør en prosentandel (pensjonsprosenten) av det beløpet man får ved å multiplisere G med gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene (sluttpoengtallet). Har vedkommende pensjonspoeng for færre enn 20 år, benyttes gjennomsnittet av samtlige poengtall. For opptjeningsår til og med 1991 er pensjonsprosenten 45, mens den for opptjeningsår fra og med 1991 er 42 prosent.
Fordi opptjening i folketrygden tok til i 1967, vil full opptjeningstid først kunne oppnås i 2007 (ved opptjening av alle årene fra og med 1967 til og med 2006). Dersom man har kortere opptjeningstid enn 40 år, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre. Personer som var eldre enn 30 år da folketrygden trådte i kraft, har ikke mulighet til å oppnå 40 poengår. Det er derfor gitt regler om overkompensasjon for disse aldersgruppene. Etter disse reglene kan full tilleggspensjon tjenes opp på kortere tid, varierende fra 20 til 40 år avhengig av hvilket år vedkommende er født før 1937. Overkompensasjon dekker ikke manglende opptjening mellom 67 og 70 år.
Det gis særtillegg til personer som ikke har opptjent tilleggspensjon i folketrygden, eller har en tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget. Det ytes fullt særtillegg til den som har minst 40 års trygdetid, ved kortere trygdetid blir særtillegget forholdsmessig redusert. Særtillegget blir redusert krone for krone i den utstrekning pensjonisten mottar tilleggspensjon fra folketrygden. Særtillegget fastsettes av Stortinget som en viss prosent av grunnbeløpet. Fullt særtillegg er fra 1. mai 1998 fastsatt til 79,33 prosent av grunnbeløpet. Særtillegget kan være mindre i visse tilfeller. Folketrygdens minstepensjon, forutsatt 40 års trygdetid, blir da fra 1. mai 2002 på 97.140 kroner per år for en enslig pensjonist og 167.208 kroner per år for et pensjonistektepar.
Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden i 2000 var omlag 106.300 kroner. Menn mottok om lag 114.500 kroner gjennomsnittlig i alderspensjon, mens kvinner mottok om lag 95.300 kroner.
Folketrygdens kompensasjonsgrad avhenger av inntekt, hvor mange år en har vært yrkesaktiv, samt de opptjeningsreglene som legges til grunn ved utmåling av pensjonen.
Pensjonister beskattes i hovedsak etter samme regler som lønnstakere, men har enkelte særregler som gjør at pensjonister betaler lavere skatt enn lønnstakere på alle inntektsnivåer. Skattebegrensningsregelen bidrar til at pensjonister med samlede inntekter opp til noe over minstepensjon ikke betaler skatt, og at pensjonister med noe høyere inntekter betaler lavere skatt.
For pensjonister med mildere og høyere inntekter bidrar et eget særfradrag for alders- og uførepensjonister på 18.360 kroner per år til en gunstigere beskatning av pensjonsinntekt enn lønninntekt. I tillegg betaler pensjonister en trygdeavgift på 3 prosent, mot 7,8 prosent for lønnstakere og 10,7 prosent for selvstendig næringsdrivende.
Figur 1 viser at folketrygden gir en kompensasjonsgrad etter skatt på om lag 70 prosent for en inntekt på 4 G, og om lag 60 prosent for en inntekt på 6 G . Folketrygdens kompensasjonsgrad faller gradvis for økende inntekter, og for et inntektsnivå på 12 G er kompensasjonsgraden omlag 47 prosent etter skatt.
Til sammenlikning var en gjennomsnittlig lønn per normalårsverk i Norge i 2000 om lag 280.000 kr, eller 5,8 G. Gjennomsnittlig lønn for alle lønnstakere i Norge er imidlertid lavere enn dette, blant annet fordi mange arbeider deltid. Ifølge statistikk basert på lønns- og trekkoppgaver var gjennomsnittlig lønn i 2000 for alle som hadde positiv lønnsinntekt om lag 202.000 kroner, eller 4,2 G. Menn hadde i 2000 en gjennomsnittlig lønn på om lag 239.000 kroner eller 4,9 G, mens kvinner hadde en gjennomsnittlig lønn på om lag 161.000 kroner eller 3,3 G. Blant kvinner er det relativt stor andel som arbeider deltid i alle aldergrupper, mens det blant menn bl.a. er en relativt høy deltidsandel blant unge arbeidstakere.
På den annen side vil mange som går av med pensjon ikke ha maksimal opptjening i folketrygden, og dette vil bidra til lavere utbetalt pensjon enn det som fremgår av figuren.
Alderspensjonister mellom 67 og 70 år beholder pensjonen uavkortet dersom den pensjonsgivende inntekten er mindre enn to ganger grunnbeløpet. Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over dette fribeløpet. Det er ingen øvre begrensning på summen av pensjon og arbeidsinntekt.
(tilbake til toppen av denne teksten) (tilbake til toppen av siden)