Offentlige pensjonsordninger er en av velferdsstatens bærebjelker. Vår statlige pensjonsordning var ment å sikre alle en anstendig anstendig alderdom. Det handler langt mer enn likestilling og kvinnekamp, det handler om trygghet for alle.
Allikevel er offentlige pensjoner særlig viktig for kvinner. Private ordninger er enten knyttet til lønnet arbeid eller organisert som privat forsikring/sparing. Slike ordninger er tuftet på foretningsmessig drift og samsvar mellom innskudd og pensjonsytelse. Hva enten man blir trukket en viss prosent av lønna eller betaler inn et beløp hvert år, vil pensjonen svekkes med den økonomiske evnen tildligere i livet og i verste fall utebli. Bare offentlige pensjonsordninger som bevilges over statsbudsjettet, kan sikre utbetaling av pensjon til dem som ikke kan opparbeide pensjonsrettigheter via jobben elller ved pensjonssparing etc.
Fortsatt jobber mange kvinner - og svært få menn - i hjemmet uten lønn, yrkesaktive kvinner tjener mindre enn menn og flesteparten av de deltidsarbeidende er kvinner. Derfor er pensjonsspørsmålet i høyeste grad et kvinnepolitisk spørsmål. Og derfor var pensjonsreformen et hovedtema på Kvinner på tvers i 2003 - og også seinere.
Her er en del forberedelsesmateriale og noen pekere: