Møtet støtter en offentlig folketrygdbasert alderspensjon, og går imot at større deler av pensjonssystemet skal baseres på ulike former for tjenestepensjoner eller private forsikringer.
Vi mener at en folketrygd best kan ivareta kvinners behov for utjamning og omfordeling. Alle skal sikres en verdig alderdom.
Dagens pensjonssystem bidrar til å øke inntektsforskjellene mellom kvinner og menn. Pensjonskommisjonens forslag til modernisering av folketrygden ser ut til å sementere og styrke denne utviklinga. Hovedprinsippet i en slik reform er at det skal være klarere sammenheng mellom arbeidsinntekt, premieinnbetaling og pensjon. Sett med kvinneøyne er det et svært dårlig utgangspunkt, som vi vil gå sterkt imot. Kvinner har lavere lønn og mindre tid i lønnet arbeid enn menn og vil med et slikt system få lavere pensjon. Kommisjonen uttrykker eksplisitt at en slik ordning gir "mindre omfordeling fra høyere til lavere inntekter gjennom pensjonssystemet".
For å styrke sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon foreslås den såkalte besteårsregelen fjernet. Kvinner er tjent med den muligheten besteårsregelen gir til å luke bort lavinntektsår fra pensjonsgrunnlaget.
Kjernen i Kommisjonens forslag om fleksibel pensjonsalder, er at de som blir stående i arbeid lenge skal få høyere pensjon enn de som slutter tidlig. Dette vil åpenbart ramme mange utslitte kvinner med liten opptjening av pensjonspoeng. For kvinner i lavtlønnsyrker vil det sjelden være økonomisk rom for å benytte en slik ordning.
Pensjonskommisjonen finner det problematisk at arbeidstakere i offentlig sektor har bedre pensjonsordning enn mange i privat sektor. Vi mener dette er et godt argument for å heve minstepensjonen og styrke pensjonsordningene i privat sektor. Samtidig er det viktig å forsvare den tariffestede offentlige tjenestepensjonen, som har stor betydning for de mange kvinner som er ansatt i offentlig sektor.
Den foreløpige innstillingen må sees på som en prøveballong. Fagbevegelsen og kvinnebevegelsen må ta pensjonsspørsmålet alvorlig og gjennomføre grundige diskusjoner blant medlemmene. Alle hovedsammenslutningene har representanter i Pensjonskommisjonens råd. De må få tydelig mandat til å kreve at pensjonskommisjonen legger interessene til kvinnene og det store flertallet av vanlige lønnstakere til grunn for valg av framtidas pensjonssystem.
Vi krever at endelig vedtak ikke fattes før etter stortingsvalget i 2005.