Kvinner på tvers 2007

Situasjonen i pensjonskampen

Støttemanus og kommentarer ved Siri Jensen

Plansjene til presentasjonen finner du her: pdf-format | ppt-format

1.

Hva reformen handler om: Kutt i folketrygden på 20 % fram til 2050 skal i hovedsak skje gjennom to grep:

Levealderjustering. Ideen i dette er at pensjonsreformens system for å beregne hvor mye pensjon du opparbeider pr. år er bygd på bestemte forutsetninger om hvor lenge hvert kull pensjonister lever. Denne pensjonen skal derfor rekke til et gjennomsnittlig antall år. Dersom ditt årskull har en høyere forventet levealder enn det pensjonsreformen bygger på, må pensjonen din deles på flere år og den årlige pensjonen blir mindre. Det som er særlig vanskelig å forstå er at garantipensjonen (minstepensjonen) også kortes ned på denne måten, siden det jo ikke blir noe billigere for deg å leve selv om ditt årskull lever lenger. Her kolliderer forsikringstenkning – pensjonen skal dekke flere år – mot en velferdsstatlig tekning – folk skal ha noe å leve av.

Redusert indeksering, dvs. at pensjonene ikke skal følge lønnsøkningen men et snitt av pris og lønnsveksten (dvs. halv reallønnsøkning).

Denne innsparingen innebærer i praksis en privatisering av deler av folketrygden. Det er ingen som tror at det vil bli brukt mindre penger på pensjon i årene som kommer, spørsmålet er hvor mye som skal skje i et offentlig system der det er lagt inn utjevning og samfunnsmessig ansvar og hvor mye som skal spares i private tjenestepensjoner etter rene forsikringsprinsipper og i private forsikringer der de som har råd kan sikre seg rikelig, mens de som ikke har råd ikke får.

Overgang fra et system med 40 års opptjening og besteårsregel der pensjonen regnes på grunnlag av de 20 beste åra – til alleårsregel gir

2.

Mer samsvar mellom inntekt og pensjon vil tjene de som har høyest inntekt. Merk det som står under om indirekte forskjellsbehandling.

§ 3. (Generalklausul)
Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

3.

En som lever alene er mer sårbar ved lav inntekt.

4.

Opptjeningen stopper – betyr at opptjeningen av pensjonspoeng stopper når du går av – dette gir lavere pensjon når du blir 67.

Bakgrunnen for kravet til inntekt for å gå av, er at du sjøl må ha tjent nok til å få utbetalt en pensjon på størrelse med garantipensjonen (den nye minstepensjonen som alle garanteres uansett om de har opptjent nok poeng eller ikke). Staten vil ikke bidra med noe tillegg til folks egen opptjening for at de skal kunne gå av tidlig, alle skal betale dette helt selv. Dette innebærer at det ikke sees som noe samfunnsmessig ansvar og sikre utslitte folk en verdig avgang.

5.

Regjeringen legger vekt på at 6 av 10 kvinner vil kunne gå av ved 62 år i 2050 – jeg synes det er viktigere å se at 4 av 10 vil ikke kunne gå av – og dette vil trolig være blant de som trenger det mest pga harde lavtlønnsjobber.

6.

AFP regnes i dag ut som den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen fram til fylte 67 år + et AFP-tillegg i privat sektor på 950 kroner skattefritt i måneden og i offentlig sektor 20.400 pr. år brutto.

(Fra 65-67 kan de som har full opptjening i offentlige tjenestepensjonsordninger i stedet får AFP beregnet etter regelverket der – 66 % av sluttlønn)

(Skattes som pensjonister:
Trygdeavgift 3 % - mot vanlig 7,85
Særfradrag – i 2007 på nesten 20 000 i året
Skattebegrensningsregelen: innebærer bl.a. at minstepensjonister ikke betaler skatt og lettelser for lavere og midlere inntekter.)

7.

Det groteske i forslaget er at du skal få AFP-tillegg enten du går av ved 62 år og får store kutt i pensjonen eller du jobber til du er 70 eller kanskje lenger og opptjener store tillegg til pensjonen i det nye systemet.

Med samme ramme fra Staten – som er det regjeringa foreslår – betyr det en overføring av midler fra de som må gå av tidlig til de som har helse til å jobbe lenger og har lettere jobber og høyere pensjon.

9.

Dette eksemplet er ikke tatt fra DeFactos hefte, men levert av Stein Stugu i DeFacto, etter ønske fra folk i Skoleetatens fagforening om et eksempel med lavere lønn enn i bilde 8.

Merk: Med så lav lønn vil Tone i dette eksempelet ikke ha lov til å gå av – dersom ikke det godtas at opptjent pensjon + AFP-tillegg til sammen tilsvarer garantipensjonen.

Konsekvensens av tidlipensjonsordningen til regjeringa er at de fleste som går av tidlig vil ende opp som minstepensjonister.

10.

Det er viktig å understreke det falske i den gjentatte begrunnelsen om at «det skal lønne seg å jobbe». Sjølsagt lønner det seg å jobbe – du får jo lønna di. Dette avspeiles i at mange lavtlønte ikke har råd til å gå av med AFP.

Det skal lønne seg å jobbe betyr i regjeringas versjon at du skal få høyere pensjon om du jobber lenger – eller omvendt du skal få lavere pensjon om du ikke orker å stå lenge.

11.

Det er helt spesielt at uføre skal utsettes for levealderjustering. I forsvaret av denne ordningen gjentas om og om igjen at det ikke betyr kutt – «det er bare å jobbe noen måneder lenger», så opprettholder du pensjonen din. Men uføre kan jo ikke bare jobbe litt lenger.

12.

Henvisningen til Kleppe er til Kleppeutvalgets innstilling: En strategi for sysselsetting i 90-åra fra 1992.

Arbeidslinja spiller på at kravet om rett til arbeid for alle står sterkt. Men det er ikke dette arbeidslinja i dag handler om.

13.

Sitatet er fra NOU 2007: 4: Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Kutt for uføre er et utslag av arbeidslinja – det skal ikke «lønne seg» å være ufør.

Kampen for å forsvare AFP er i dag den viktigste kampen for rettighetene til de som ikke er i arbeid, samtidig som denne kampen også bringer kampen om uførepensjon sterkere inn i fagbevegelsen.

14.-15.

Kravene fra Aksjon Forsvar AFP til tariffoppgjøret. Dette er til sammen krav om at den framtidige AFP-ordningen ikke skal bli dårligere enn dagens. Disse kravene bør sendes inn fra så mange klubber og foreninger som mulig.

16.

Stein Reegård, leder for LOs økonomiske avdeling, bekreftet dette på pensjonskonferansen på Sørmarka 13.09.07.

17.

Dette prøver de å gjøre ved hjelp av det nedsatte AFP-utvalget der toppene i alle hovedorganisasjonene sitter.

Det er viktig for regjeringa å få saken ut av tariffoppgjøret – går det til uravstemning er det store muligheter for nei-flertall og streik.

18.

Dette utvalget har et mandat som innebærer tilslutning til grunnprinsippet i regjeringas forslag – nemlig prinsippet om at AFP skal være et tillegg til folketrygden, ikke tilsvare det folk ville ha fått ved avgang 67 år.

UNIO forsøkte å endre mandatet, men ble avvist. Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund, sa på konferansen på Sørmarka 13.09 at LO ikke burde ha gått inn i utvalget på disse premissene.

Det er en viktig utfordring å sikre at det ikke hestehandles i dette utvalget på en måte som konkluderer før tariffoppgjøret.

19.

Poenget her er at det å begrense det til en bestemt sum, bare skaper diskusjon om hvem som skal tape – med store tillegg i få år og så ikke noe etterpå taper f.eks. kvinnene som lever lenger, mens med små tillegg i mange år taper de som lever kortest og de subsidierer også de med god helse som lever lenge.

Kravet må være at ingen skal tape på å gå av tidlig, uansett hvor lenge de lever.

20.

Stortinget har ikke vedtatt noen detaljer om utforming av ny AFP-ordning - forslagene som er kommet er fra regjeringa. Kravene om å opprettholde AFP i sin nåværende form er derfor ikke noen omkamp om pensjonsreformen, slik Bjarne Håkon Hanssen liker å framstille det.

Siden dette er en tariffsak, må vi kreve at STortinget ikke fatter vedtak som begrenser mulighetene for å utforme en god AFP-ordning før tariffoppgjøret.

21.

Anbefaler interesserte KLPs brosjyre om alderspensjon/AFP

Uansett om tjenestepensjonen åpner for en annen ordning enn privat fra 65 år, bygger AFP i offentlig på AFP i privat sektor – dersom den svekkes i privat sektor, vil dette også ned nødvendighet ramme offentlig sektor. Kampen er felles.

Dersom offentlig sektor ikke stiller opp på kampen mot rasering av AFP-ordningen, er det heller ingen grunn til å vente noe solidaritet i kampen om den offentlige tjenestepensjonen.

22.

Pensjonsforliket på Stortinget i 2005 slo fast at bruttopensjonsordningen i offentlig tjenestepensjon skal videreføres (garanti for 2/3 av sluttlønn).

Dette kan bli brukt til å berolige ansatte i offentlig sektor og at deres pensjon er reddet. Det er det ikke grunn til.

Stortinget slår samtidig fast at offentlig tjenestepensjon skal utsettes for levealderjustering og halv reallønnsutvikling og at systemet skal tilpasses til den nye folketrygdmodellen.

Også dette skal skje i forhandlinger mellom partene ...

23.

30-årsregelen i offentlig tjenestepensjon innebærer at dersom du har 30 år med heltid i offentlige pensjonsordninger får du full opptjening og 66 % av sluttlønn – du får ikke mer om du jobber i flere år. Dette har gjort det mulig for mange kvinner å oppnå relativt sett brukbare pensjoner. Men det strider mot prinsippet i reformen om at «det skal lønne seg å jobbe».

Særaldersgrenser innebærer at hele yrkesgrupper skal kunne gå av tidligere – dette skal utredes, men det er tydelig at hensikten er å avskaffe/endre dem.

Pensjonskommisjonens innstilling stilte spørsmålstegn ved om gjennomsnittslønn ev. burde erstatte sluttlønn som utgangspunkt for beregning av pensjon.

24.

Nettopensjon ville innebære at pensjonen er et tillegg til folketrygden, ikke en garanti for utbetaling av 66 %. Lavere folketrygd, f.eks. på grunn av færre års opptjening, vil da ikke kompenseres av tjenestepensjonen.

Ikke sikkert at angrepene på offentlig tjenestepensjon – utover AFP - kommer ved dette oppgjøret, men viktig å følge med på hva som skjer – og stille klare krav om å bevare bruttopensjonen og 30-årsregelen.

26.

Avslutningen bør også ta med ev. planer for aksjonsdag for bevaring av AFP.


Om Kvinner på tvers - Aktuelle temaer - Til hjemmesida